California 2007, IBRRC.

May 2007

14 Mai 2007 ankom jeg San Fransisco airport, etter en 17 timers lang reise.

Endelig var jeg fremme, og kunne se frem mot 3 månder ved International Bird Rescue Research Center i Cordelia.

Nå har jeg vært her i fjorten dager og tiden flyr, det er lange og harde dager, men det positive er jo at jeg sitter igjen med en utrolig mengde kunnskap når det gjelder rehabilitering av sjøfugl og dyr som jeg kan ta med meg hjem og videreføre i Norge.

 

Jeg bor her på senteret sammen med 3 andre jenter, Sarah fra Canada, Melina fra Tyskland og Laura fra Mexico, vi er her av samme grunn alle fire, å skaffe oss enda mer kompetanse innenfor området rehabilitering.

 

Stedet ligger ca 45 minutters kjøretur fra San Fransisco, midt mellom høye fjell med brunsvidd gress og jorder med korn og åkre ligger senteret som en liten oase.

stedet ble bygget og gitt til Oiled wildlife care/IBRRC av staten i 2001, og er hovedkontoret til IBRRC som også har flere sentere i andre deler av landet, bla i LA.

på senteret blir det tatt imot skadde og syke fugler daglig, ikke bare fra privat personer men også fra andre wildlife care-hospitaler i staten.

For øyeblikket er det mest foreldreløse andunger her( ca 360 stk), men det er også flere andre raser som trenger rehabilitering, og det kan gjelde alt fra oljeskader til brukne bein, vinger ute av ledd, fiskekroker i svelget etc etc.

Det er en utfordring å være her, alt er på ett annet språk, metodene som blir brukt er annerledes og fugleartene er ikke de samme som hjemme, men innvendig er de like alle sammen.... og rehabiliteringen foregår på samme måte.

 

Stedet er stort og har alle fasiliteter som trengs, til daglig er det 3 som bytter på å jobbe her og drive opplæringen ved senteret.

Det daglige arbeidet bytter vi på vi som er her på opplæring, men stort sett har vi "våre" saker og fugler som vi har annsvaret for, men det er en del felles arbeid også, som vasking og foring, og det er det mye av, siden det er så mye fugl her, og den årstiden vi går inn i nå er den travleste, nå har snart alle egg klekket og det er da det skjer mest skader og ulykker som gjør at det komme inn flere fugler.

 

de fuglene som jeg jobber med for øyeblikket er: (litt problemer med norske navn på enkelte av fuglene)

-western grebes

-andunger

-lundefugl

-kanadagjess unger

-sherwaters (en undertype av albatross)

-snøhegrer

-grønnhegrer

-black crown night hegrer

-great blue heron/hegre

-surfscoters

-common murre/gillimot

-kill deers

-brune pelikaner

-north shovlers

-pied billed grebes

-pacific loons

-red throated loons

-common loons

-american avasetts

 

- Her er det en lundefugl som blir nøye undersøkt, før jeg skal ta blodprøver for å sjekke blodprosenten og TP slik at jeg vet at han er stabil og klar for å være ute i ett av kaldtvannsbassengene.

 

Hver dag skal fuglene sjekkes, veies og undersøkes, slik at man kan sjekke tilstanden deres, om det er noen som er klare for å slippes fri, om noen har blitt verre og om det er noe som endres.

 

Det er flere frivillige som jobber noen dager i uken hver her ved senteret, og innsatsen deres er imponerende, dette er mennesker som lever for det de gjør her! Og de er en av de viktigste ressursene på ett slik sted, da det er nye som skal gjøres, ikke bare med fuglene men også forefallende arbeid som reparering av bur, oppvask, rensing av bassengene, bygging av nye bur og bassenger.

Den meste håndteringen av fuglene er tilregnet "studentene" og de som jobber her, pluss veterinærene ved stedet.

Vi fire jentene som bor her, kommer godt overens og jobber godt sammen, og mange av kveldene går med på å utveksle kunnskap og kompetanse.

dette er en glimrende mulighet til å skape ett nytt nettverk av bekjente med kunnskaper som man vet kan rehabilitering når den neste oljeulykken skjer!

Og det er kjekt å kunne diskutere hva som kan gjøres bedre og hva som ikke bør bli gjort!

Det blir spennende å se hvordan resten av oppholdet her blir, og hvordan jeg kan videreføre mest mulig av det når jeg kommer hjem til Norge igjen.

 

 

                                                   

 

                                       

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

The animal kingdom is to small to be waisted.